Dikt analyse

Diktet heter Brasil- Norge og er skrevet av Lars Saabye Christensen. Diktet ble utgitt i diktsamlingen Pasninger i 1998. Diktet ble skrevet i sammenheng med fotballkampen da Norge slo Brasil i 1998. Både Norge og Brasil er beskrevet via metaforer. På starten av diktet blir Norge beskrevet som underlegen, mens Brasil som den store helten. Mot slutten av diktet, er det likevel Norge som får overtaket. Fotballkampen blir ikke direkte skildret i teksten, men tittelen på diktet heter Brasil- Norge og de aller fleste i Norge husker den legendariske kvelden der Norge slo fotballguruen Brasil.

Diktet bruker ofte gjentakelse, ofte i form av hva en setning beskriver og ordene ”Hvis” og ”Er”. For eksempel: Hvis Norge er våt sement, Er Brasil syngende elv. Dette fungerer veldig effektivt og det er omtrent umulig og ikke oppfatte budskapet i diktet. Budskapet er at Brasil oppfattes som overlegent over Norge i alle mulige måter men at alikvell alle forutsetningene, slo Norge Brasil den kvelden i Marseilles i 1998. Jeg syntes at de brukte litt vel mange gjentakelser for å få frem poenget i teksten, men slik er det jo ofte med dikt. Fortsatt, så må jeg si at jeg syntes det er imponerende hvor mye man kan klare å skrive om resultatet av en fotballkamp.

Setningene er veldig ufullstendig bygd opp. Punktum er fraværende og man kan ikke begynne på den andre linjen i strofen uten å ha lest den første. Setningene følger en fast form, omtrent like mange ord i hver strofe og linje og det gir en følelse av at diktet er lett lest når du ser på det for første gang. Det er i hvert fall mer fristende å begynne å lese dette diktet en enn noen fakta setninger som ikke er delt inn i forskjellige deler og virker mye mer innestengt.

Hele diktet består av å påpeke kontraster. Så ja, jeg finner kontraster på en setning i den neste setningen.Diktet kan deles inn i tre deler, der den første strofen er innledningen, den første delen, de to neste strofene danner en slags overgang eller vending, andre del, mens de to siste strofene avslutter diktet. Strofene har ulik lengde, den første strofen er den lengste med 10 verslinjer. Mens den siste strofen er den korteste på bare 2 verslinjer.

Noe man legger best merke til gjennom hele diktet er sammenlikningene og metaforene. Gjennom hele diktet kan man se at Norge hele tiden blir sammenliknet med Brasil. Norge blir framstilt som grått og kjedelig, mens Brasil blir fremstilt som et fargerikt og interessant land. Idet man leser diktet kan man fort legge merke til at Norge blir undertrykket i forhold til Brasil. Sammenlikningene består også av mange metaforer som våt sement, syngende elv og flytende muskler. Dette skaper bilder som gir oss et bedre inntrykk av hva forfatteren prøver å fortelle oss.

Diktets tema er kontrastene mellom Norge og Brasil og at Brasil var forutsatt fullstendig overlegne over Norge før fotballkampen i 1998. Men Norge vant.Budskapet er vel det samme som i bibelfortellingen David og Goliat. Det er mulig og slå den store.