Mitt liv som hund er en svensk spillefilm fra 1985, etter en roman av Reidar Jönnsons. 
Denne filmen har høstet stor suksess og har blitt veldig godt likt av både kritikere og publikumere. Jeg derimot, syntes ikke den var så bra. Filmen er regissert av Lasse Hallstrom og den har vunnet en goldenglobe som best utenlandsk film. Den har itilegg blitt nominert til en Oskar for best manus og regi.
Denne filmen har høstet stor suksess og har blitt veldig godt likt av både kritikere og publikumere. Jeg derimot, syntes ikke den var så bra. Filmen er regissert av Lasse Hallstrom og den har vunnet en goldenglobe som best utenlandsk film. Den har itilegg blitt nominert til en Oskar for best manus og regi.Filmens hovedkarakter er den lillegutten på Ingemar og filmen handler om hans liv over ett par år. Han bor sammen med sin bror og mor i en leilighet i stockholm. Moren til Ingemar er plaget av sykdomen tuberkulose og hun trenger mye ro pga sykdommen hennes. Dette får henne ikke pga hun bor sammen med to yngre gutter som krangler like mye som et vanlig par brødre. Hun blir derfor veldig stresset og for ofte raseriutbrudd når det oppstår uro i hjemmet.
Siden moren blir så stresset og så sint blir barna ettehvert delt og Ingemar blir flyttet ut på landet til onkelen på småland. Her får han en annen familie som er veldig lykkelig og jordnære, han får også mange nye venner inkludert en jente som han ofte bokser med.
Etterhvert dør Moren og dette går veldig hardt inn på Ingemark, hunden som han også var så glad i fra Stockholm har også blitt avlivet siden familien han dro til ikke kunne passe på den. Filmen slutter med at Ingemar hører på den kjente boksekampen mellom Ingemar Johansson og Floyd Patterson, hvor Ingemar vinner og blir verdensmester.
Jeg husker desverre lite av diverse filmvinkler og etc og kan dermed ikke analysere dette. Karakterene består av veldig mange herlig forskjellige personer som utgjør en stor kontrast og viser hvor mye en liten småby kan inneholde av mennesker. Jeg la heller ikke mye merke til lyset i filmen men de glade tingene skjedde som regel ute i det fine sommerværet mens de mer dystre tingene skjedde inne i mer mørke rom eller bygninger. En ting jeg la merke til var at det meste av handlingen foregikk på sommeren i fint vær, det var lite eller ikke noe handling i vinteren eller i regn.
Filmen er trist når moren dør og han får vite at hunden er avlivet men også glad ved mange av episodene som Ingemar opplever. Jeg satt ihvertfall igjen med en litt glad følelse etter filmen og var ikke veldig preget av at filmen var trist, det kan ha med at slutten var preget av såpass mye glede også, slutten har mye og si.
Morten
Siden moren blir så stresset og så sint blir barna ettehvert delt og Ingemar blir flyttet ut på landet til onkelen på småland. Her får han en annen familie som er veldig lykkelig og jordnære, han får også mange nye venner inkludert en jente som han ofte bokser med.
Etterhvert dør Moren og dette går veldig hardt inn på Ingemark, hunden som han også var så glad i fra Stockholm har også blitt avlivet siden familien han dro til ikke kunne passe på den. Filmen slutter med at Ingemar hører på den kjente boksekampen mellom Ingemar Johansson og Floyd Patterson, hvor Ingemar vinner og blir verdensmester.
Jeg husker desverre lite av diverse filmvinkler og etc og kan dermed ikke analysere dette. Karakterene består av veldig mange herlig forskjellige personer som utgjør en stor kontrast og viser hvor mye en liten småby kan inneholde av mennesker. Jeg la heller ikke mye merke til lyset i filmen men de glade tingene skjedde som regel ute i det fine sommerværet mens de mer dystre tingene skjedde inne i mer mørke rom eller bygninger. En ting jeg la merke til var at det meste av handlingen foregikk på sommeren i fint vær, det var lite eller ikke noe handling i vinteren eller i regn.
Filmen er trist når moren dør og han får vite at hunden er avlivet men også glad ved mange av episodene som Ingemar opplever. Jeg satt ihvertfall igjen med en litt glad følelse etter filmen og var ikke veldig preget av at filmen var trist, det kan ha med at slutten var preget av såpass mye glede også, slutten har mye og si.
Morten
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar